Den 29. og 30. november inviterer Forsvaret og Forsvarsdepartementet til veterankonferansen “Anerkjennelse og ivaretakelse“. Her er alle organisasjoner som arbeider med (og mot?) veteraner invitert til å delta. Med ett unntak: Krigsinvalideforbundet Warfog.

Hvorfor det, da? Etter hva jeg hører er det sagt på “bakrommet” til Forsvarets veterantjeneste (FVT) at Warfog ikke ble invitert fordi “de ikke klarer å oppføre seg”. Les: Warfog har medlemmer som kaller en spade for en spade og sier ifra når noe er galt.

Og Gudene skal vite at mye har vært galt i norsk veteranpolitikk opp gjennom årene. Det er ikke til å komme fra at det var organisasjoner som Warfog og Siops som fikk fart på veteranarbeidet, nettopp gjennom å være litt bråkete og si ifra. Forsvarsdepartementet og Staten hadde mange å på seg til å gjøre noe for Krigsseilerne og de andre veteranene helt fra 2. verdenskrig og frem, uten at så alt for mye ble gjort. Men, så var det en gjeng som begynte å ta til ordet. Media så skjevheten og ga oss plass i nyhetene. Dermed måtte noe gjøres på regjeringsnivå og en heller urettferdig kompensasjoneordning ble vedtatt fra 01.01. 2010. I korte trekk handler den om penger. 65G til de som ble skadd etter 01.01.2010, 35G til de som ble skadd mellom den dato og 1978 og ingenting til de som ble skadd før 1978. Helt ulogisk å dele opp i et A og B lag. Dette sa vi ifra om, og etter demonstrasjoner og nye mediaoppslag ble handlingsplanen “I tjeneste for Norge” til.

Denne handlingsplanen er et stort skritt i riktig retning, ingen tvil om det. Men alikevel er der mange skjevheter som ikke er rettet opp. Dette er hva organisasjoner som Siops og Warfog prøver å gjøre noe med. Og av og til må man rope høyt for å bli hørt. Det liker ikke alle politikerne. For alt handler om penger. Det koster å ta vare på soldatene også etter tjenesten, men moralen kommer nok i andre linje etter pengesekken.

Det er riktignok vedtatt at det åpnes for at også de som ble skadd før 01.01.2010 kan få 65G i erstatning. Hvordan dette vil fungere i praksis, det gjenstår å se over nyttår.

Men, så er jeg over på noe som gjør meg litt trist. Javisst, penger kan hjelpe oss å få et noenlunde verdig liv i form av mulighet til egen bolig. Men penger er ikke alt. Julen 2010 feiret jeg sammens med mange veteraner, krigsseilere og enker etter disse ved Forsvarets Veteransenter på Bæreia. En uforglemmelig jul. Dette var første gang noen tok meg i hånden og sa “Med anerkjennelse og respekt”. Det var under en seremoni hvor en ung løytnant delte ut FV mynt. Og det er det som alt i bunn og grunn handler om: følelsen av at det man har gjort betyr noe og at et videre ganske så rasert liv ikke var grunnløst. Der betyr penger ingenting!

Forsvaret har ikke så mange måter å vise anerkjennelse og respekt på. Medaljer og seremonier er stort sett hva som finnes. Og det er bra! Jeg synes det er fint å gjøre litt stas på dem som kommer hjem med parade og medaljeseremoni. Mange vil si at medaljer betyr ingenting og det er nok riktig, men for noen representerer de anerkjennelse og respekt.

En siste ting jeg vil ta med på tampen: noen prøver å spille friske og skadde veteraner ut mot hverandre. Det sies at skadde soldater tar for mye plass og at de friske veteranene vil distansere seg fra oss. Heldigvis har jeg ingen i min veterankrets som skyver meg unna bare fordi jeg sliter etter tjenesten, men jeg vet at det finnes de som opplever dette. Gutter og jenter: vi er alle veteraner. Vi har alle gjort den samme jobben. Noen av oss ble syke (enten fysisk eller psykisk) og måtte fortsette kampen her hjemme. Vi gjør det ikke bare for oss selv, vi gjør det også for dere som kan komme til å trenge hjelp etter tjeneste. Én for alle, alle for én gjelder også når uniform og våpen er levert inn. Der er et bånd mellom oss, alle som har vært “ute” kjenner dette båndet. Ikke la noen prøve å splitte oss. Javel, så bråker vi kanskje litt men vi gjør det også for dere som er ute nå eller skal reise ut. Fordi vi vet at mange av dere vil trenge oss.