Veterankonferansen, Forsvarsministerens åpningstale
Forsvarsministerens åpningstale fra Nasjonal Veterankonferanse kan leses i sin helhet her. I talen sier han bl.a. følgende:
Endelig håper jeg disse årlige veterankonferansene vil bli et sted for å kunne videreutvikle det gode samarbeidet med organisasjonene innenfor veteranområdet. Organisasjonene har sin naturlige plass i et slikt forum som et viktig bindeledd mellom ansatte og arbeidsgiver, mellom pårørende og oppdragsgiver.
Nå er det vel ikke Forsvarsministeren som har silt ut hvem som som regnes som en del av det gode selskap, men som jeg tidligere har skrevet ble bl.a. Krigsinvalideforbundet WARFOG ekskludert fra denne konferansen, noe du kan lese om her. Som jeg i ettertid har hørt ble heller ikke Pårørendegruppa for skadde FN og NATO-veteraner eller Telemark Bataljon Veteran Forening invitert. Jeg må si jeg er lite konfortabel med at enkelte holdes utenfor en slik viktig konferanse. Kan hende det passer dårlig på bilder med en svett og angstsyk person, hva vet jeg…
«Anerkjennelse og ivaretakelse» – Veterankonferansen 29. – 30. november 2011
Den 29. og 30. november inviterer Forsvaret og Forsvarsdepartementet til veterankonferansen “Anerkjennelse og ivaretakelse“. Her er alle organisasjoner som arbeider med (og mot?) veteraner invitert til å delta. Med ett unntak: Krigsinvalideforbundet Warfog.
Hvorfor det, da? Etter hva jeg hører er det sagt på “bakrommet” til Forsvarets veterantjeneste (FVT) at Warfog ikke ble invitert fordi “de ikke klarer å oppføre seg”. Les: Warfog har medlemmer som kaller en spade for en spade og sier ifra når noe er galt.
Og Gudene skal vite at mye har vært galt i norsk veteranpolitikk opp gjennom årene. Det er ikke til å komme fra at det var organisasjoner som Warfog og Siops som fikk fart på veteranarbeidet, nettopp gjennom å være litt bråkete og si ifra. Forsvarsdepartementet og Staten hadde mange å på seg til å gjøre noe for Krigsseilerne og de andre veteranene helt fra 2. verdenskrig og frem, uten at så alt for mye ble gjort. Men, så var det en gjeng som begynte å ta til ordet. Media så skjevheten og ga oss plass i nyhetene. Dermed måtte noe gjøres på regjeringsnivå og en heller urettferdig kompensasjoneordning ble vedtatt fra 01.01. 2010. I korte trekk handler den om penger. 65G til de som ble skadd etter 01.01.2010, 35G til de som ble skadd mellom den dato og 1978 og ingenting til de som ble skadd før 1978. Helt ulogisk å dele opp i et A og B lag. Dette sa vi ifra om, og etter demonstrasjoner og nye mediaoppslag ble handlingsplanen “I tjeneste for Norge” til.
Denne handlingsplanen er et stort skritt i riktig retning, ingen tvil om det. Men alikevel er der mange skjevheter som ikke er rettet opp. Dette er hva organisasjoner som Siops og Warfog prøver å gjøre noe med. Og av og til må man rope høyt for å bli hørt. Det liker ikke alle politikerne. For alt handler om penger. Det koster å ta vare på soldatene også etter tjenesten, men moralen kommer nok i andre linje etter pengesekken.
Det er riktignok vedtatt at det åpnes for at også de som ble skadd før 01.01.2010 kan få 65G i erstatning. Hvordan dette vil fungere i praksis, det gjenstår å se over nyttår.
Men, så er jeg over på noe som gjør meg litt trist. Javisst, penger kan hjelpe oss å få et noenlunde verdig liv i form av mulighet til egen bolig. Men penger er ikke alt. Julen 2010 feiret jeg sammens med mange veteraner, krigsseilere og enker etter disse ved Forsvarets Veteransenter på Bæreia. En uforglemmelig jul. Dette var første gang noen tok meg i hånden og sa “Med anerkjennelse og respekt”. Det var under en seremoni hvor en ung løytnant delte ut FV mynt. Og det er det som alt i bunn og grunn handler om: følelsen av at det man har gjort betyr noe og at et videre ganske så rasert liv ikke var grunnløst. Der betyr penger ingenting!
Forsvaret har ikke så mange måter å vise anerkjennelse og respekt på. Medaljer og seremonier er stort sett hva som finnes. Og det er bra! Jeg synes det er fint å gjøre litt stas på dem som kommer hjem med parade og medaljeseremoni. Mange vil si at medaljer betyr ingenting og det er nok riktig, men for noen representerer de anerkjennelse og respekt.
En siste ting jeg vil ta med på tampen: noen prøver å spille friske og skadde veteraner ut mot hverandre. Det sies at skadde soldater tar for mye plass og at de friske veteranene vil distansere seg fra oss. Heldigvis har jeg ingen i min veterankrets som skyver meg unna bare fordi jeg sliter etter tjenesten, men jeg vet at det finnes de som opplever dette. Gutter og jenter: vi er alle veteraner. Vi har alle gjort den samme jobben. Noen av oss ble syke (enten fysisk eller psykisk) og måtte fortsette kampen her hjemme. Vi gjør det ikke bare for oss selv, vi gjør det også for dere som kan komme til å trenge hjelp etter tjeneste. Én for alle, alle for én gjelder også når uniform og våpen er levert inn. Der er et bånd mellom oss, alle som har vært “ute” kjenner dette båndet. Ikke la noen prøve å splitte oss. Javel, så bråker vi kanskje litt men vi gjør det også for dere som er ute nå eller skal reise ut. Fordi vi vet at mange av dere vil trenge oss.
Klagenemnd for veteraner
Kongen i statsråd har i dag etablert en uavhengig klagenemnd for veteraner. Nemnda skal behandle klager på vedtak om kompensasjon for psykiske belastningsskader fra utenlandsoperasjoner.
Dette er jo veldig bra. Vi vet alle at veien til kompensasjon kan være kronglete og vanskelig og mange som har reelle krav risikerer å få søknadene sine avslått. Nå er det altså mulighet å få saken revurdert av en uavhengig klagenemnd. Kanskje noe for NAV å ta til seg? Kompetansen der er jo heller laber, så dette er noe de kan tenke på.
Les mer hos Forsvarsdepartementet.
Den sure svie
Forsvaret skal bruke 5,6 millioner på å undersøke soldaters psyke. Det er vel og bra, da det er viktig at vi også i Norge lærer mer om dette.
Undersøkelsen skal beskrive omfang og alvorlighetsgrad av psykiske plager og skader hos personell som har deltatt i utenlandstjeneste.
Her er jeg redd både Forsvar og våre folkevalgte kommer til å få seg en alvorlig overraskelse. Vi har jo tidligere hørt at det opereres med prosenttall rundt 5 og at “ledende ekspertise” har gått ut å sagt at få soldater blir syke. Blir denne undersøkelsen gjort riktig tror jeg vi kommer til å se at omfanget av psykisk syke soldater er betydelig høyere, antakelig i området 15-25%. Da har jeg tatt med både større og mindre psykiske plager og lidelser. For, hvorfor skal vi være anderledes enn andre nasjoners styrker?
Jeg håper samtidig at en slik undersøkelse igjen blir gjnnomført om, la oss si 10 år. Da har traumene etter Afghanistan fått lov til å slå ut i full blomst. For, tro meg – vi kommer til å få veldig mange soldater med store traumer og plager fra Afghanistan.
Regjeringen lanserer handlingsplan for veteraner
Regjeringen lanserte 2.mai et forslag om handlingsplan for veteraner, “I tjeneste for Norge“. Den inneholder 126 tiltak hvorav 80 tiltak dekker forsvarssektoren. Det er mye bra i handlingsplanen, det skal være sagt. Men – det er også ting som ikke nødvendigvis er like bra.
Det har tidligere vært mye støy rundt skjevheten i erstatningsutmålingen. Jeg repeterer fort: de som ble skadd før 01.01.2010 kunne få en makserstatning på 35G mens de som blir skadd etter denne datoen har en maksgrense på 65G. Gjennom den nye handlingsplanen heves maksgrensen til 65G, også for oss som fikk skade før 01.01.2010. Bra!
Eller, er det det?
“Forslaget innebærer en todelt kompensasjonsordning. Det vil være mulighet for utbetaling på 65G ved 100 % ervervsmessig uførhet ved psykiske belastningsskader dersom de samme beviskravene og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret er oppfylt.
I tillegg ønsker regjeringen å videreføre den opprinnelige kompensasjonsordningen med tak på 35G med de lempeligere vilkår som gjelder i dag. Dette fordi erfaringen har vist at det i mange av de eldre sakene kan være vanskelig å i tilstrekkelig grad dokumentere at de alminnelige kravene til bevis er oppfylt.
Dette betyr at svært mange må rykke tilbake til Start. Hvorfor? Vel, det er ikke mange månedene siden det var sak opp og sak i mente om hvor dårlig oversikt Forsvaret har over skader påført soldater i int.ops. Her er det snakk om skader oppstått de seneste årene. Så hvordan mener Regjeringen at skader, type psykiske lidelser, oppstått for 20-30 år siden skal kunne dokumenteres? Vil de slå seg til ro med en spesiallisterklæring som fastskår “årsakssammenheng” eller vil de kreve mer? Hvordan i alle dager skal da denne skadde soldaten klare komme opp med denne dokumentasjonen, det er meg en gåte.
Mange av episodene fra Libanon-tiden ble aldri nedfelt i noen rapporter. Hvis de ble det, er det en overveldende sjanse for at disse rapportene er destruerte for lenge siden. Det er nemlig slik at et team reiste til Libanon etter at Norge trakk seg ut, nettopp for å rydde opp. Med “rydde opp”, hva menes det med det, kan man lure på.
Jeg vet at det var mange som jublet over at en rettferdig løsrning ble lagt frem 2.mai, men jubelen ble fort til gråt for mange da de skjønte at “kvantespranget” kanskje ikke er så stort allikevel.
8.mai er det Frigjøringsdag. Denne dagen har nå også blitt til “Veterandagen”. Det har kommet en oppfordring til kommunene om å markere denne dagen også med tanke på veteranene. På Akershus Festning skal det være en stor markering og jeg er sikker på at den nye handlingsplanen vil få stor oppmerksomhet fra våre politikere. En perfekt dag å slå seg på brystet. Vel, det er også en bra dag for skadde veteraner å si hva de mener og jeg vet at det planlegges “ting” flere steder i landet. Dette er noe politikerne er redde for, har jeg hørt fra “kilder”.
Kan noen prøve å kommentere
HEI! 
Kan du prøve Facebook kommentarfeltet nedenfor? Se at alt virker, og sånt. Takk
Åpent brev til forsvarsminister Faremo
Leder for Pårørendegruppa for FN-og NATO-veteraner Rigmor Flygansvær, har skrevet et åpent brev til Forsvarsminister Faremo. Med tillatelse fra Flygansvær gjengir jeg brevet her.
Ditt brev i VG av 07.01.11: Kjære soldat!
Det kan oppfattes som at undertegnede tar seg vel stor frihet i demokratiets navn med å svare på et brev skrevet til soldater i operativ krigstjeneste i Afganistan. Som representant for pårørende, som nå er en inkludert part av Forsvaret og Norges krigføring i andre land synes jeg tilhørigheten er klar. Jeg ønsker først å kommentere din innledning av brevet hvor du sier: “Kjære soldat! Du har påtatt deg et viktig og risikofylt oppdrag. På vegne av det norske folk kjemper du for et stabilt Afghanistan og en sikrere verden”.
Den store løgnen
Det er ikke på vegne av det norske folk våre soldater dreper Afganere, blir drept selv eller blir livsvarig skadd i Afganistan. Det er på vegne av dere, Norges Storting og Regjering. “Vi”, – folket, – muligens de fleste av oss, har aldri valgt representanter for vårt Storting med det for øyet at dere skulle bruke noen i vår familie i aktiv krigstjeneste rundt omkring i verden. Det har derfor vært en sørgelig bivånelse av intervjuobjekter som med flakkende blikk og stivnet ansiktsmimikk nekter for krigsdeltakelse på direkte spørsmål om Norge deltar i krig. Forsvarets, – og Regjeringens håp om troverdighet opprettholdes ikke ved et slikt amatørmessig narrespill lengere. Det virker kun mot sin hensikt og fordummer hele Forsvaret og Regjeringen når vi hører standarisert oppramsing som en telefonsvarer. “Er politikk noe annet enn kunsten å lyve i rett tid”? undret Voltarie. Det norske folk fastslår at den rette tid for løgner eksisterer ikke lenger. En behøver ikke være samfunnsanalytiker med forsvar som ekspertise for å forstå at Forsvaret er blitt fordrevet fra skanse til skanse av media de siste måneder mens Forsvarets og departementets mottrekk for å takle angrepene har vært tidvis fullstendig amatørmessig. Slik blir det med trendy unge byråkrater uten livserfaring som medierådgivere. I stedet for å skape troverdighet blir det en patetiske oppvisning i mislykkede forsøk på å glatte over fadesene. Det oppleves nøyaktig som John Steinbeck sier at mennesket snakker uten å ha noe å si.Sløseri, intet ansvar
De siste 10-15 år, like lenge som krigsskadde norske soldater og pårørende har tatt den ekstreme tilleggsbelastningen offentlig med å kjempet for at Forsvar og Regjering skulle ta et politiske ansvar og hjelpe soldater som slet med sine ødelagte liv, har vi, det norske folk, måttet bivåne hvordan dere i Regjeringen år etter år har øst ut millioner i utenlandske prosjekter uten noen form for kontroll. Tilfeldigheter avdekker bevilgninger som har beriket korrupte og ikke lindret nød. Et eneste eksempel av galskap uten konsekvenser for dere i Regjeringen her i landet er opprustningen av kystfortene langs norskekysten på 1990-tallet. 5 milliarder ble bevilget, verdens mest moderne torpedoanlegg Malangen fort, anlagt i Troms kostet oss 250 millioner den dagen det var innvidd i juni 2001. Dette fortet var operativt i en time og tre kvarter, to prøvetorpedoer ble skutt, – så ble det lagt ned. Denne opprustningen ble fullført til tross for at dere visste at etter år 2000 har kystfortene ingen relevans og våre oljeinntekter og skattepenger ligger spredt langs kysten i form av betongkolosser og rustende stål for 5 milliarder + ukjent beløp til demontering av fortene.Troverdighet ?
Når du som forsvarsminister nærmest bønnfaller om å bli trodd på at våre soldater skal bli ivaretatt etter sin innsats for landet så har du og dine regjeringskollegaer ingen troverdighet. For dere er de døde kystfort og menneskelig lidelse kun politikk fordi regjeringspartiene trumfet gjennom en forskjellsbehandling av krigsskadde veteraner, – i strid med Forsvarsdepartementets opprinnelige forslag og til sterke protester fra interesse- og arbeidsgiverorganisasjoner.Ved Veteranalliansens markering utenfor Stortinget 5. juli hvor veteraner leverte inn sine medaljer i protest mot erstatningsordningen uttalte Aps forsvarspolitiske talsmann, sitat: ”Vi er oppmerksomme på at de som har vært ute i tjeneste før 2010, oppfatter det slik at de ikke har like god kompensasjonsordning som de som er i tjeneste i dag. Vi har ikke problemer med å si at Regjeringen vil nå se nærmere på dette og gå gjennom ordningen på nytt”
Under debatten av forsvarsbudsjettet uttales følgende av Svein Roald Hansen, Ap: ”Vi har fått på plass en erstatningsordning. Den har møtt kritikk, og som representanten Sverre Myrli har uttalt, er vi villige til å se på og gå igjennom den. Jeg tror det kunne være en fordel at den får lov til å virke en liten stund, så man ser hvordan den slår ut.”
Det hjelper derfor ingen verdens ting at du er forsvarsminister og din far var krigsveteran som ble sendt i konsentrasjonsleir og at du personlig har denne erfaringen som du sier. Krigserfaring har vist seg å være lite tungtveiende, tross livsvarig skade. Du har ikke, og du får ikke noen troverdighet samme hvor mange ganger du sier at veteransaken er din viktigste sak som forsvarsminister. Du er og blir en del av en regjering som har lovbestemt en forskjellsbehandling av krigsskadde veteraner med nøyaktig samme skade med staten som oppdragsgiver i krigsdeltakelse. Du er og du blir en del av regjeringens svik, og ditt målrettede løfte “Vi gir oss ikke før vi er sikre på at alle våre veteraner og skadde soldater får den støtte og oppfølging de fortjener” kommer for sent for mange. Til din orientering så var det fem veteraner som tok sitt liv i desember.
Når forskning og kartlegging for å finne ut hvordan dere skal følge opp skadde soldater går foran ivaretakelse av de som kjemper sine livskamper nå så tynnes det ut i rekkene over de dere skal nå. En kan reise spørsmål om disse veteranene hadde satt sin lit til en rettferdig erstatningsordning men måtte stedet fronte regjeringens beslutning om at deres ødelagte liv ble sett som verdiløse. Måtte denne ettertanken aldri gi dere fred, men frykter ønsketenkningen fra oss pårørende slås i hjel ved ordene til en amerikansk jusprofessor, Michael Josephson som uttalte at å undervise politikere i etikk er som å undervise blinde i kunstmaling.
Forsøk på forføring
Som “monstermastene” i Hardanger er blitt et begrep til tross for at de ikke er større en vanlige høyspentmaster er ordet “kvantesprang ” blitt et begrep i veteranpolitikken. På Wikipedia kan en lese: “Faktisk størrelse er kvantespranget mindre enn det minste man kan registrere med de mest avanserte instrumenter kvantefysikere rår over.”
Dog skal jeg kommentere de siste 4-5 års politiske oppvåkning som positive, – men å rose? Nei! Å ivareta syke og skadde mennesker i et rikt demokrati er en selvfølge og fortjener ingen ros. Krigsskadde soldater må kjempe mot dere som har brukt dem i krig som Norge er forpliktet til å delta i som medlem av FN og NATO. De må finne seg i den enorme sløsingen med vårt bidrag til fellesskapet ved våre skattepenger og våre felles oljeinntekter samtidig som staten ikke ser seg råd til å gi alle skadde veteraner lik erstatning for lik skade. Dette gir dere ingen politisk stjerne. De moralske vinnerne i den politiske kampen er de skadde veteranene, – dere er snylterne på deres bidrag for Norge.Det politiske sviket opprettholdes.
I ditt foredrag i Oslo Militære Samfund den 10 januar snakker du om “Utfordringen ligger særlig i å produsere styrker som tilfredsstiller kravene til kollektivt forsvar” ….. og videre: “ha en innretning som ikke fører til forvitring av styrkestrukturen som igjen gir nedsatt evne til styrkeproduksjon.”Selv en kvinnelig sivilist i moden alder forstår at dette innbefatter materiell for Hæren, Marinen og Flyvåpenet som ikke kan være operativt uten betjening av personell. Jeg regner derfor med at å “produsere styrker” innbefatter begge deler. Det forbauser meg at du velger å bruke forsvarsterminologien som distanserer seg fra mennesket og gjør soldater om til forbruksmateriell. Vi vet at når et menneskes grunnleggende egenskap, å verne om livet omprogrammeres av Forsvaret til å ta liv og utsettes for ekstreme påkjenninger i krig over lang tid blir soldater varig skadd. Forsvaret fortsetter nå som før, produserer krigsskadde veteraner som du skal sørge for blir ivaretatt med øyeblikkelig virkning i motsetning til tidligere. En tilbakeholdt optimisme fra oss da det har vært samme løfter før.
I tillegg skal du gi alle toppersatning med skade fra fra 2010. Alt dette er gode løsninger hvis det gjaldt alle men det er ikke til å komme forbi at hva man har dårlig erfaring med anbefales ikke.
Forståelsen av skadeomfang og problematikken er ulik. Ser NVIO, landets største veteranorganisasjon ikke er oppdatert og fortsatt opererer med cirka 2 % skadde i følge leder av NVIO avdeling Ringerike og Omegn. (Ringerike Blad 13. januar). Det er gitt uttrykk for før at da ville Norge hatt laveste skadestatistikk i FN/NATO-sammenheng uten særlig god seleksjon tidligere i følge Forsvaret samt ingen oppfølgning av soldater etter oppdrag. Mindre skader enn andre land med deltakelse i samme kriger til samme tid og sted? At denne løgnen som ble lansert av statens ekspert for 10 år siden fortsatt lever er beklagelig. Gale tall har kamuflert virkeligheten, fakta er oppgradert. I følge sjefspsykiater i Forsvaret, Jon Reichelt, vil i underkant av 10 prosent av soldatene slite med alvorlige psykiske problemer, deriblant selvmordstanker. (Dagsavisen 23. juli 2010: Mange vurderer selvmord. 80 veteraner kom hjem fra Afganistan denne dagen)
Løfter fornyes
Du avsluttet ditt foredrag i Oslo Militære Samfund med at “våre soldater skal få den støtten og anerkjennelsen de fortjener. De må oppleve at de blir tatt vare på før, under og etter at de har vært i tjeneste”. Det er meget vanskelig å tro på at dette kommer til å fungere når man ser ministrenes evne til å håndtere saker underliggende deres departementer. Du peker på at man må fokusere på hva en har oppnådd. Det er riktig, men en kan ikke gro fast i oppnåelsen hvis ting kan forbedres.Når veteraner i over 30 år har slitt og ender opp i intet med den erstatningsordningen dere tilbød så er noe dere kan gjøre noe med hvis dere vil bevare deres verdighet, – og troverdighet. All den respekt og anerkjennelse for veteraner som dere lovte ligger ikke i 8 mai og kan ikke ses på som et oppnådd mål når noen blir sviktet, når noen er dobbelt så mye verdt i et samfunn som er basert på likeverdighetsprinsippet.
Du innledet ditt foredrag med å sitere Bill Clinton, ”Det vi ønsker skal bli varig, må vi forandre”. Kommer det forandringer Faremo?
Gjør oppmerksom på av brevet og eventuelt svarbrev blir lagt ut på facebook til orientering for veteraner og deres pårørende.
Rigmor Flygansvær
leder for Pårørendegruppa for FN-og NATO-veteraner. Fredrikstad 13.01.11.
Rigmor Flygansværs egen sønn Tore Møller, er en skadd soldat som opplever å må fortsette kampen hver dag her hjemme. Ikke bare mot minnene, men også mot sin tidligere arbeidsgiver Staten. Du kan lese intervju med Tore Møller på BT.no. Jeg er sint og skuffet over at Møller, og mange med ham, må sloss, sloss og atter sloss etter så mange år. Skulle noen “viktige” mennesker lese dette, håper jeg innstendig at Tore Møller snart får den anerkjennelsen og erstatningen han har rett til.
Det er også et intervju med Flygansvær på samme nettsted.
Bæreia – Forsvarets Veteransenter
Denne julen hadde jeg den store glede av å tilbringe på Forsvarets Veteransenter ved Kongsvinger. Det var med litt sommerfugler i magen og mye uro i kroppen vi ankom 23. desember. Det tok ca. 10 minutter fra vi var inne på Bæreia til roen kom som et silkeslør og la seg over meg. Kanskje litt klisjé, men jeg følte meg Hjemme med én gang.
Det satt en gjeng i gangen og myste mot oss da vi kom inn, men vi ble raskt tatt i mot og følte oss velkommen. Vi ble geleidet rett i matsalen, slik at vi fikk oss litt å bite i før kvelden.
Forsvarets Veteransenter har alt! Vel, nesten alt En stor og flott treningssal med både massasjestol og Nintendo, noe som jeg visste å bruke. Der er også muligheter for både bueskyting og luftgevær. Jeg kan, med glede, meddele at skyteferdighetene ikke har gått helt tapt med årene, da jeg klarte å prikke inn noen 10′ere stående. Ok, nok skryt!
Liker man å svømme/bade er det et flott og varmt basseng der ømme muskler kan få litt behandling i. Deilig! Videre er det flere muligheter for TV og film, internett og bibliotek. Og så må man ikke glemme utendørsaktivitetene man kan kose seg med. Nå var det minus 28 noen dager da vi var der, så det var litt begrenset hva vi orka, men jeg fikk prøvd isfiske og kan melde at der er fisk i vannet, selv om jeg ikke fikk noen opp. Men senterets aktivitetsoffiser klarte å få opp en rugg på ca. 13 gram 
Det viktigste og beste med Bæreia, er menneskene. Alle som jobber der stiller 110% opp for oss og hjelper når det trengs. De viser omsorg og en forståelse som det krever veldig spesielle mennesker til, for å klare. Man må huske at alle gjestene har mange problemer og mange tunge minner med seg. Og sist, men ikke minst – Gjestene. Du verden, så mange flotte mennesker jeg har hatt gleden av å bli kjent med denne julen. Veteraner og Krigsinvalide fra 2. verdenskrig, Krigsseilere og enker etter disse. Og selvfølgelig veteraner fra nyere kriger. De aller, aller fleste var representert.
Jeg ble gledelig overrasket (missforstå meg rett) over å treffe flere som jeg hadde tjenestegjort med tidligere. Vi fikk snakket litt om “den gang da” og mimret litt sammen. Det var utrolig godt.
Oppholdet på Bæreia var ren og skjær medisin. Skuldrene ble senket og angsten fikk også litt fri. Her kunne jeg slappe av sammens med likesinnede i trygge omgivelser. Man trengte ikke være på vakt hele forbanna tiden.
Jeg anbefaler alle av Forsvarets veteraner til å besøke Bæreia og i særdeleshet alle dere som sliter. Det er ikke vanskelig å søke og er du veteran, koster det deg heller ingenting. Les litt mer om Forsvarets Veteransenter og søknadsprosessen her.
Skal se om jeg ikke får lagt ut noen bilder også
Soldatmødrene
Når en soldat blir drept eller skadd, er det så mange som berøres. Ektefeller, barn, foreldre, søsken. Her er en historie om soldatmødre fra bt.no.
Hennes egen sønn var spesialsoldat, en av de sterkeste både psykisk og fysisk. Anita tror selv de beste kan få psykiske seinskader.
- Det kan egentlig skje hvem som helst. Vi skal være veldig ydmyke. Vi er bare mennesker. Alle sammen.
Norske FN-soldater hjalp libanesiske fanger å flykte
En ny “bombe” slapp i går, da historien om de norske FN-soldatene som hjalp to libanesere å flykte etter de hadde rømt fra fangenskap i Khiam fengselet.
— Dette er det eneste kjente tilfellet av at FN-styrker har hjulpet libanesiske rømlinger.
sier Odd Karstein Tveit. Vel, da er det mange fler bomber som kommer til å sprenges snart, for hvis noen tror dette er en enestående episode, tar de feil – noe mange libanonveteraner kan bekrefte. Vi hadde sågar i 1994, øvelser som gitt ut på akkurat dette scenarioet.
Rovdrift på norske soldater
I følge NATO bør en soldat som har vært ute i måneder, være hjemme i 2 år før han drar ut på nytt oppdrag. Dette klarer ikke Norge å forholde seg til. Rekrutteringen er ikke stor nok.
– Hensikten med tiden hjemme i Norge er å fordøye inntrykk, trene seg opp igjen, og være sammen med venner og familie, sier Jon Gerhard Reichelt, som er sjefspsykiater i Forsvaret.
– Soldatene må la kroppen gire ned. Hvis de ikke får gjort dette, kan det være at man aldri klarer å roe seg etter å ha vært i krig. Da blir nervesystemet tilpasset det å være i en krigssituasjon resten av livet, sier Reichelt.
Generalinspektøren for Hæren, Per Sverre Opedal, innrømmer at det mangler folk.
– Jeg synes det er vanskelig i dag. Når vi kommer ned på grunnfjellet, så er to måter å løse det på: Enten må du ansette flere folk, eller redusere ambisjonene ute, sier Opedal.
– Klarer det norske forsvaret å utføre Afghanistan-oppdraget i dag?
– Vi klarer det. Men det er helt marginalt, sier Opedal.
Det norske forsvaret klarer, så vidt det er, å utføre oppdraget i Afghanistan. Men vi klarer det og norske politikere får skryt fra sine utenlandske kolleger, mens hundrevis av unge norske soldater kommer til å få livene sine totalt endret etter tjenesten. Mange kommer til å sitte igjen med totalt havarerte liv.
Tenk deg om før du verver deg til tjeneste i utlandet. Jeg vil ikke stille spørsmålet “tror du at du har det som skal til”? – for det er jeg sikker på du har. Ett av problemene er at hvem som helst kan få problemer etter tjenesten og selv de tøffeste gutta får problemer. Vil du da risikere livet ditt når du vet at hjelpen du får i etterkant av tjenesten, er forsvinnende liten? Vil du risikere å måtte sloss med myndighetene i årevis etter at du har kommet hjem? Fordi det er det du må regne med å gjøre!
Om å dra det langt….
I går ble “bomben” om norske soldaters holdninger i Afghanistan sluppet. Det at “å drepe er bedre enn sex“. Jeg har lest flere artikler og flere uttalelser og reflektert litt over disse. Jeg står fast på at disse uttalelsene antakeligvis er soldatenes egne forsvarsmekanismer for ikke å klappe sammens etter å ha drept. Dumme uttalelser, ja! Men i stedet for å angripe soldatene i media burde kanskje Norge fokusere på å gi disse soldatene som må drepe skikkelig oppfølging rett etter episodene. For de trenger debriefen, både rett etterpå men også etter hjemkomst. Vel, nok om det.
Nå synes jeg media begynner å dra ting litt vel langt. Major Rune Wenneberg skal nå “henges ut” for å ha posert med vikinghjelm på hodet.
Og Forsvarets ledelse hiver seg på kritikken. Har de glemt at vi hadde vikingehjelmen på merket vårt i Libanon? Har de ikke fått med seg at offisersmessa i Bodin Leir (Bodø) het Valhall (mulig jeg husker feil, at det var en annen messe)? Og det har den gjort siden jeg var en guttpjokk.
Kanskje Forsvarsledelsen og statsråden heller skal fokusere på å få på plass et fullverdig mentalt støtteapparat, både ute og hjemme! Når det gjelder media, synes jeg de burde tenke seg om hvilke konsekvenser vinklingen og “sensasjonsoppslagene” deres vil kunne få. Skal det norske folk nå begynne å tenke negativt om guttene og jentene som er ute, i stedet for å gi soldatene vår 100% støtte? Det vil i såfall være trist. Og disse nazi-koblingene som har vært….. Ærlig talt, det er bare unødvendig.
Til sist: hvorfor skal Gunnar Sønsteby hele tiden trekkes frem når det er noe som gjelder norske soldater?
Krig bedre enn sex
“Å krige er bedre enn sex!” – er ingen kommentar fra en middelmådig actionfilm, men en gjenspeiling av hva norske soldater i Afghanistan mener.
Jeg blir så trist av å lese slikt, men kan til en viss grad forstå hvordan disse følelsene oppstår, selv om jeg aldri har løst dødelig ild mot noen. Noe jeg er veldig glad for.
Kanskje slike uttalelser som soldatene i Mek 4 kommer med og holdningene de tilsynelatende viser, er deres personlige forsvarsmekanismer? Det tror jeg. En måte å holde reaksjoner i sjakk på, iallefall mens man er i krigssonen. Men, jeg er redd gutta kommer til å få problemer med å forsvare disse holdningene når de kommer hjem. Ikke ovenfor deg og meg, men for selg selv.
Jeg kjenner en mann som var i Afghanistan lenge før norske soldater var i nærheten av landet. Han var den gang like ung som våre gutter er nå. Han var i en russisk spesialavdeling som hadde til jobb å “rydde opp” før andre styrker kom. Jeg har hørt historier om hvordan de om natten snek seg inn på fienden, hvordan de ofte brukte kniv for å “rydde” vei.
Jeg har også hørt historiene fra tiden etter Afghanistan. Som den gang han lå og sov og en venninne av hans kone ville vekke ham. Om hvordan han tok strupetak på henne og nesten klemte livet ut av henne. Jeg hører om hvordan han nesten hver natt nå vender tilbake til Afghanistan og gjenopplever det hele. Gjenopplever dagen han ble skutt og nesten drept selv. Jeg kan bare forestille meg resten av drømmene hans.
Jeg har aldri hørt de årene omtalt i “romantiske” ordelag, ei aldri om hvor mange liv han tok. Det var antakelig aldri meningen å skulle dele noe av dette med meg, men det er en måte for ham å vise meg støtte de gangene jeg er “dårlig”. Og jeg er ikke i nærheten av å ha opplevd hva han har opplevd.
Jeg kan bare håpe disse soldatene våre får hjelp til å bearbeide hva de har opplevd og gjort nå mens det hele er “ferskt”. Kanskje de har en mulighet til å slippe litt lettere unna når de kommer hjem. Dessverre kommer mange av dem til å ende opp som min svigerfar, meg og mange skadde veteraner med med oss. Med mer eller mindre ødelagte liv.
Oberstløytnant Terje Hanssen, generalinspektør for Hæren, mener det er riktig å ta avstand fra uttalelsene i Alfa-intervjuet, nettopp for å ikke svikte dem.
- Hæren er opptatt av at norske soldater skal leve med sine handlinger også i ettertid.
står det i Dagbladet.
Relatert: Forsvaret svikter sine egne, Dødningehoder sprayet på afghanske hus, Faremo sjokkert etter soldat-uttalelser
Mangler utstyr for å sikre soldatene
Det har vært stillt spørsmål tidligere om de norske styrkene i Afghanistan har nok utstyr for å beskytte seg mot IEDer. I dag skal erfaringsgruppen fra Forsvaret legge frem sin rapport om hendelsen der vi mistet 4 soldater. Jeg vil tro den kommer til å være kritisk til utstyrsnivået. I min tid, i Libanon der jeg var såkalt amm./EOD-ass, hadde vi utvidede splintvester og hjelm med visir til beskyttelse. Man får tro det er noen hakk bedre i Afghanistan.
Jeg leste et par interessante kommentarer i bloggen “Norsk virkelighet“, der en person, som visstnok er operatør, forteller litt om mangelen og viljen til å få utstyr på plass.
Det fortsetter i Afghanistan
Etter at vi tragisk nok mistet 4 soldater sist søndag, har det nå vært nye sammenstøt mellom norske styrker og opprørere. – Det gikk fort, er det kanskje noen som tenker. Vel, det er bare å stålsette seg, for det vil komme mange flere harde sammenstøt de neste ukene. Jeg frykter også at flere norske soldater kommer til å miste livet også. De nærmeste ukene, altså. Og jeg tror det norske folk virkelig begynner å ta inn over seg realiteten med å sende norske styrker “ut”. Forsvaret selv er har vært klar nå, på at flere kommer til å dø.
Men, hva med ungdommen som i dag trener på å reise til Afghanistan. Eller de som snart skal inn til førstegangstjeneste. Har hendelsene satt seg hos dem? Jeg håper virkelig de reflekterer litt over hva de evt. skal, og hvorfor. Jeg håper også de tenker litt langsiktig. Tenker på hva som kan skje etter de har vært “ute”. Risikoen for død eller skade er stor ute i misjon, men den er ikke over når våpen og uniform leveres inn og man tar bussen eller flyet tilbake til familien som venter. Tenk over det!
Norge ER i krig!
Statsminister Stoltenberg har vært så klar på at Norge, rent folkerettslik, IKKE er i krig. På VG nett i dag ble det stilt spørsmål til Oberst Knut Fredheim, som har hatt ansvaret for de norske soldatene i Meymaneh. Dette er spørsmålet “ulf” stilte til obersten:
hei! media har blåst opp dette med at regjeringen ikke vil kalle det som skjer Afghanistan en krig.
så mitt spørsmål er: tar soldatene dette tungt eller forstår de at regjeringen ikke kan kalle dette en krig pga politikk, men står bak dem og er stolt over arbeidet som blir gjort?”Bruker litt tid på dette ofte stilte spm. Andre spm av samme kategori anses svar gjennom dette.
Krigføring er regulert av et sett med internasjonale regler. De mest allment anerkjente av disse er FN-paktens regler, Genève-konvensjonene fra midten av 1800-tallet og framover og Haag-konvensjonene fra rundt 1900 og framover. Disse regulerer blant annet hva som er krig, hvordan de stridende partene skal forholde seg til hverandre, hvordan man skal behandle sivile og krigsfanger samt hvilke typer våpen som er tillatt.Noen av de sentrale prinsippene for krigføringens regler er:
At krigen skal begrenses til å oppnå de politiske motiv som satte krigen i gang (for eksempel kontroll over et landområde) og at den ikke skal føre til unødig ødeleggelse.
At krigen skal opphøre så snart som mulig.
At mennesker og eiendom som ikke bidrar til krigføringen skal beskyttes mot unødig ødeleggelse og lidelse.Mye av diskusjonen som pågår rundt dette påvirker ikke soldatene i vesentlig grad. Folkerettslig er altså Norge i (red.regner med det skal stå “ikke” her) i krig. Men vi deltar i operasjoner i ett land hvor det åpenbart er krigstilstander til tider, og trusler man forbinder med krig.jeg oppfatter at regjering og storting er opptatt konflikten i Afghanistan.
Hilsen Knut Fredheim
Da lurer jeg bare: – har det noen gang vært krig, da? Rent folkerettslig?
Ja, vi er i krig, men vi er det ikke, egentlig! Sånn….
For første gang erkjenner nå statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at Norge deltar i krig i Afghanistan.
- Det er kamphandlinger og omfattende bruk av militært personell, så det er det de aller fleste forbinder med krigsoperasjoner, med krig, sier Stoltenberg til VG.
Før han raskt føyer til:
- Men strengt folkerettslig er det altså ikke det. Vi sender de beste vi har, det er krigshandlinger som foregår der nede, selv om det formelt ikke er erklært krig i folkerettslig forstand, sier statsministeren.
Mulig det ikke er, selv om det er, bare ikke på den måten, altså, er det, men i! i! i! -iiiikkkk…. tror det kommer til å stokke seg totalt for “benekterne”.
Kanskje vi ikke Rent Folkerettslig er i krig, men Sunt Bondevettslig tror jeg vi alle er enige i at det er krig. Vi har heller ikke erklært krig, sånn formelt…blir nesten sånn “du sa ikke “sisten” -”… <- mulig det bare er i mitt hode den siste der made sense.
Bilde fra Libanon 1994
Det ble en del tanker rundt forsvaret og utenlandstjeneste de siste dagene… Fant frem et gammelt bilde fra Libanon i 1994. Yours truly med et lite utvalg av beslaglagte våpen. Det var den gang…
Libanon
Realiteter
- En viktig del av god psykologi går ut på å forholde seg til realiteter. Når man er på et vanskelig oppdrag, er det viktig å få alle realiteter og eventualiteter på bordet, hva som i verste fall kan skje og så videre. Det er ikke så lett å forholde seg slik, når norske politikere nekter å si at vi er i krig og at soldatene opererer i en krigssone.
Det er militærpsykolog Trond Haug som sier dette på VG Nett i kveld. Det er pokker så fint å høre fagfolk “på innsiden” uttale dette. Den norske regjering har aldri villet innrømme at norske soldater opererte i krigsområder. Jeg lurer på hvorfor? Virkerlig! Er det kun et angrep på Norge som vil kvalifisere som “krig”?
Noen soldater vil nok kanskje oppleve “litt anerkjennelse” etter gårdagens hendelse, men jeg er redd det går fort over. Til neste gang.
Norske soldater drept av roadside
VG skriver nå at flere norske soldater er drept av en roadside bombe i Afghanistan. Det er ikke kommet noen detaljer ennå, men jeg regner med det kommer en uttalelse fra Forsvaret snart. Så utrolig tragisk! Norges innsats i Afghanistan har kostet flere menneskeliv enn jeg tror Norge hadde sett for seg…. Det er ikke lenge siden vi kunne lese om våre soldater som fryktet for livet grunnet dårlig utstyr, uten at det behøver være grunnen for tap av liv i dag.
Oppdatering fra VG:
Forsvaret bekrefter i en pressemelding at fire soldater omkom etter at VG Nett tidligere søndag kveld skrev at flere norske soldater var blitt drept i Afghanistan.
Soldatene var på oppdrag i Faryab-provinsen da de ble rammet av veibomben.
- Det er med stor sorg vi har fått melding om at fire av våre soldatkolleger har falt i kamp, sier generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter i en pressemelding søndag kveld.
Relatert: Største tap siden 2.verdenskrig, MOT-lag fra Kystjegerkommandoen
Mer på: NRK.no, Aftenposten, TV2
A Year At War
The New York Times startet i dag en ny artikkelserie de har kalt “A Year at War” der de følger soldater som deplyeres til Afghanistan. Denne kan være interessant å lese for oss som har vært “ute” og for dere som vurderer å dra. Første del her.
Forsvarets hemmelige dokumenter
- Forsvarets etterretningstjeneste har lagt tallet på ansatte ut på internett. Det er opplysninger som er strengt sikkerhetsgraderte.
- Forsvaret lar en rekke sensitive opplysninger bli liggende på internett. De mener det blir for vanskelig å fjerne dem.
Strengt sikkerhetsgradert informasjon – ikke så viktig at allmenheten ikke får innsyn i. Pytt! Men kommer en skadd soldat og ber om krigsdagbøker og/eller logger ifm erstatningssaker, nja da blir det plutselig værre å få ut “klassifiserte dokumenter”. I ytterste fall “finnes de ikke lenger i arkivet”, er destruert eller “har aldri inruffet”.