Ny norsk soldat drept
Norsk soldat drept av veibombe
Da har det skjedd igjen: en norsk soldat er drept i Afghanistan. En veibombe drepte en 22 år gammel mann og skadde to andre. Først vil jeg kondolere til familie, venner og kolleger. Så trist at dette skjer, men dessverre ikke ufattelig. Dette er overskrifter vi kommer til å se flere av i tiden fremover og det er på tide vi tar inn over oss at Norge er i krig. Dette gjelder spesielt våre folkevalgte. Vi kommer til å få flere drepte og mange, mange fler skadede soldater hjem. Jeg håper bare Staten og Forsvaret er villige til å ta ansvar også etter hjemkomst.
Pressemelding fra Forsvaret.
Stoltenberg uttaler seg.
Ekspert: Bomben var kraftig.
Statsbudsjettet
Kristin Halvorsen har i dag lagt frem statsbudsjettet. Jeg har ikke gått igjennom alle postene, men gikk rett på Forsvarsdepartementet. Der står det på side 55:
Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 50 mill. kroner til en særskilt kompensasjonsordning for forsvarspersonell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner.
En økning fra hva? Hvor mye var det tidligere i denne posten? Om noe… Det har jeg ikke oversikt over. Men – dersom potten er på 50 mill. – hva skal det dekke? Tror regjeringen at det kun er snakk om en 40-50 personer som sliter med etterdønninger fra intops?
Vel, jeg har bare skummet gjennom ting og må lese mer. Men slik jeg umiddelbart ser det, har ikke regjeringen helt tatt disse problemene på alvor.
Mer hos VG, Dagbladet, Aftenposten
Den politiske plattformen
Regjeringspartiene har lagt frem sin nye politiske plattform for perioden 2009-2013. I regjeringserklæringen kan man bl.a. lese
…..styrke oppfølgingen av våre veteraner fra utenlandstjeneste i tråd med
Stortingsmelding 34 (2008-2009)
I kapitel 15 i APs politiske plattform 2009-2013 leser man:
Regjeringen vil bekjempe all diskriminering.
Da kan man spørre hvorfor regjeringen vil diskriminere veteraner? Det er nemlig slik at de som blir syk etter internasjonal tjeneste etter 1.januar 2010 kan få erstatning opptil 65G, mens de som ble syk før denne datoen må nøye seg med halvparten. Er ikke dette også diskriminering? Jeg bare lurer!
Kaptein Eiliv Austlid får Krigskorset
Du husker kanskje historien om Kaptein Eiliv Austlid, som fikk navnet sitt svertet av Trygve Lie etter WWII. Kaptein Austlid heroiske innsats reddet norges øverste ledelse da de måtte flykte i april 1940. Nå har han endelig fått oppreising. Litt sent, men den kom iallefall. TIng har det med å ta tid i Norge. Slik er det fortsatt.
Meningsløsheten i grøftekanten
Sist lørdag brakte flere aviser et intervju Adresseavisen hadde gjort med Tone Gunnes, en norsk soldat som fortalte at hun for to år siden, som skytter på en panserstormvogn, skjøt 45 granater moten gruppe talibanere og etter eget utsagn drepte 20–25 av dem. Bildene til artikkelen var udramatiske, slik bildene fra den norske krigsdeltakelsen vanligvis er. Der er dødenvanligvis fraværende. Vi viser ikke liket av den uskyldige familiefaren som ble skutt av norske soldater fordi han ikke stoppet mopeden raskt nok. Vi viser bare vakre arkivbilder av de få norske soldatene som er drept i Afghanistan. Men hva gjør vi den dagen vi får inn bilder av en soldat med det norske flagget på skulderen, dødelig såret?
Les alt hos Stavanger Aftenblad.
Fra Libanon
Jeg fant et gamelt bilde fra 1994 på nettet i dag. Her har dere en ung, lovende og fremadstormende soldat. Kjekk var jeg også 
Korporalen klar til tjeneste!
Spent i sør-Libanon
Raketter fra libanesisk side har igjen blitt skutt inn i Israel. Israelerne besvarte naturlig nok, men ingen er kommet til skade. Det står skrevet i en artikkel i Dagbladet at det er stille i sør-Libanon. For oss som har vært der over lengre tid vet at det ikke har vært vanlig. Hvem husker vel ikke daglig og nattlig artilleri ild fra el Kiam. Skvatt noe djevelsk de første nettene, men ble vant til det etter hvert. Litt rart, man blir så vant til lyden av død at man slutter å reflektere over den. La oss håpe det ikke utvikler seg til ny krig i sør-Libanon.
Solberg kommenterer
Erna Solberg kommenterer norges krigføring i bloggen sin.
I tyve år tjenestegjorde for eksempel tusenvis av nordmenn for FN i Libanon, men likevel ble det de gjorde ”der ute” oppfattet som noe helt annet enn det Forsvaret gjorde ”her hjemme”. Og når inntrykket offentligheten fikk var at oppdraget var nesten fredelig og ufarlig ble det skapt en kløft mellom samfunnet og de soldatene man sendte ut – som kanskje hadde en helt annen opplevelse. Mange kom hjem til en familie, en forsvarsorganisasjon og en offentlighet som ikke hadde forutsetninger for eller vilje til å forstå hva de hadde opplevd og hvilken effekt dette kunne ha. Altfor mange har måttet slite alene med virkningene i ettertid.
Snart 3 uker – liten respons!
Nå er det snart 3 uker siden jeg sendte e-post til Rogalands politiker på Stortinget. Fortsatt er det bare 2 personer som har tatt seg tid til å svare meg. Hverken Høyre eller FrP, som gir uttrykk for å støtte veteraner, har svart. Men – det er gledelig at jeg har mottatt bekreftelse fra både Forsvarsministerens kontor og Arbeids og inkluderingsministerens kontor om at jeg vil få svar fra de respektive ministre. Når svaret kommer – hvem vet. Hektiske valgtider, så det respekterer jeg. Vel, jeg sa at Høyre ikke hadde svart, det stemmer ikke helt… Jeg har også fått svar om at Jan Petersen, tidligere leder for Forsvarskomitéen, nå ambassadør i Wien, skal sende meg en e-post så snart han har kommet i orden i ny jobb. Det setter jeg pris på!
FrPs Kenneth Svendsen svarer på NRK Nordland
Kenneth Svendsen fra Frp stilte til nettmøte på NRK Nordland, der han bl.a. fikk dette spørsmålet:
FN-veteran – Nordland:03.09.2009 kl 17:54Hva akter FrP å gjøre i forhold til det “klasseskillet” den nåværende regjeringen legger opp til ved at nyere veteraner (etter 2010) i forhold til den fremlagte Ot.prop. 67 skal få dobbelt erstatningsutbetaling i motsetning til tidligere tjenestegjørende?
Svaret var:
Kenneth Svendsen: Jeg er litt usikker på hva du mener, så ta gjerne kontakt på telefon om dette. Men på prinsippielt grunnlag skal det ikke forekomme et slik klasseskille, alle som har gjort en innsats for landet skal behandles på en ordentlig måte. Tusen takk for alle gode spørsmål og godt valg til alle sammen.
Det er bra at prinsippene er på plass, selv om ikke Svendsen er oppdatert på alle saker. Men, det er vel de færreste av våre politikere som er det, så han er tilgitt!
Erna Solberg svarer deg på nett!
Har du spørsmål til Erna Solberg? Er du i tvil on hvilket borgerlig parti som skal få din stemme? Da kan du spørre Erna på Dagbladet’s nettsider i dag. Jeg kommer (selvsagt) til å prøve å få inn et spørsmål som er relatert til min sak. Om det blir besvart eller ikke, det blir spennende å se. Send inn dine spørsmål her.
Jeg fikk da iallefall mitt spørsmål besvart:
Våre veteraner fra int.ops
Hva vil Høyre gjøre for å se til at alle de fine lovnadene ifm ot.prp 67 og den nye “Veteranloven”, faktisk blir overholdt og ikke bare fine ord, muligens for å få veteraner til å holde fred en stund? Og hva mener du om at skadde veteraner, som har fyldig dokumentasjon på at det er sannsynlighetsovervekt på at skade/sykdom stammer fra int.ops, allikevel må ta saken så langt som til Høyesteretten for å få godkjent yrkesskade?
Innsendt av: Veteran fra UNIFIL go KFORDet er uverdig av Norge å ikke behandle veteranene på en bedre måte. Jeg synes forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen har gjort gode ting på dette området (av og til må vi rose våre motstandere). Likevel synes vi ikke hun gikk langt nok i behandlingen av Ot.prp. nr. 67. Vi mener de nye reglene også må gjelde for eldre veteraner. I regjering vil vi selvfølgelig passe på å følge opp det vi mener her.
Hilsen Erna
Uverdig, ja! Og i dag fikk Staten “Forkynning av anke og frist for tilsvar” fra meg. Hvor lenge skal da Staten fortsette den uverdige behandlingen av meg? Jeg bare lurer………
Gammel artikkel
Jeg sitter å søker på nett etter veteranrelatert stoff og kom over en artikkel fra 17. januar 2007, der major Jon Reichelt i Kontoret for psykiatri og stressmestringuttaler følgende:
Det er størst fare for problemer senere, når soldatene opplever høy grad av risiko over lang tid og de samtidig ikke har mulighet til å påvirke situasjonen, sier Reichelt.
Han mener det er tvilsomt om såkalt posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan dukke opp uten videre etter mange år. En som har opplevd voldsom dramatikk vil ofte føle et behov for å snakke om det. Soldaten er til en viss grad i en risikogruppe, men vi regner med at bare en av ti kan få varige plager, forklarer Reichelt.
At PTSD ikke kan dukke opp etter mange år, er holdningen våre spesiallister har hatt, og fortsatt har. Denne holdninger er det nå på tide å gå bort fra, etter som nyere undersøkelser konkluderer med noe annet, les: Mental health issues rising among vets
Artikkelen finner her.
Ansvarsfraskrivelse intet nytt fenomen
At våre ledere ofte ønsker å fraskrive seg ansvar når ting ikke går som det skal/bør, det har jeg for lengst lært. Jeg har heller ikke trodd at dette var et nytt fenomen heller. På DB.no i dag kan vi lese om Eiliv Austlid som ga sitt liv for å beskytte konge og regjering 15.april 1940.
Foto: Hedmarksmuseets fotoarkiv.
Austlid og 4 av hans menn døde som en følge av tidligere statsråd Trygve Lies ordre.
Det var Trygve Lie som beordret Austlid til å droppe et fremskutt sikringsledd, og rykke frem mot tyskerne selv om man verken visste hvor mange de var, hvor de var, eller hadde mannskaper og bevæpning til å drive fremrykksstrid. Da Austlid forklarte Trygve Lie at han ville sende ut en forpatrulje for å klarere veien, skal Lie ha sagt følgende: – Det har vi ikke tid til. Dere som tilhører Norges elitekompani, skal være redde for noen forfrosne tyskere, det er for galt. Bare kjør igjennom. Det var soldaten Sverre Storholt som ble vitne til at Trygve Lie og en annen minister tok kapteinen for seg. De hadde ikke tid til å vente. Da kapteinen satte seg inn i sin egen bil, smalt han igjen døra og sa til sjåføren: – Dette er sjølmord. Men ordre er ordre.
Etter å ha fått sitt navn svertet i så mange år, har Kaptein Eiliv Austlid nå fått oppreisning, da sannheten har kommet for en dag.
Les historien på Dagbladet.no.
Rettssaken i Kongo
Da var rettssaken mot Tjostolv Moland og Joshua French i gang i Kongo. De to tiltalte måtte altså marsjere gjennom byen, før de ankom rettssalen. Kan det da se ut som om de er forhåndsdømt? Eller er det bare show og fjas? På samme måte som at journalister ble bedt om å betale for å slippe inn i rettssalen? Skyldig eller ikke, jeg har misstanke om at Tjostolv Moland og Joshua French ikke kommer til å få en rettferdig rettssak!
Færre norske soldater vil ut.
“I 2007 hadde Forsvaret 4,5 søkere per stilling, mens i 2009 er dette falt til 3,5 søkere per stilling“, skriver Aftenposten. Det er den økte risikoen som er årsak til dette, står det videre. Jeg tror (og håper) at soldatene også er mer bevist problemene som kan komme i etterkant av tjenesten. Og da snakker jeg ikke bare om sykdom, men også den kampen som mange må ta med staten her hjemme. Det er rett og slett ikke verdt det lenger. Risiko ute og risiko hjemme. For å rette opp dette, må Forsvaret og staten vise mer velvilje til å rydde opp også etter tjenesten! Der er det ennå lange vei å gå!
Spør Oberst Ole Asbjørn Fauske
For “alle” dere veteraner, pårørende og andre som har spørsmål til obert Ole Asbjørn Fauske, tidligere sjef for de norske styrkene i Afghanistan: i dag kl.1200 kan dere stille obersten de spørsmål dere måtte ha på db.no. Kanskje du har en kompis eller venninne som er “ute” nå og lurer på ett eller annet? Eller kanskje du er veteran og ønsker oberstens mening om ditt-eller-datt? Spør i vei! Det som blir mest interessant er å se om han tør svare på, hva skal jeg si… kontroversielle ting. Vi vet jo at politikere pleier å svare på alt annet enn det de blir spurt om.
Spørsmålene kommer og jeg registrerer i allefall ett spørsmål MED et svar jeg liker. Det er “Ola” som spør:
“Synes du våre “veteraner” fra Afghanistan bør få en bedre oppfølging og støtte når de kommer hjem?
Innsendt av: Ola
Hei, Ola.
Jeg synes Forsvaret er blitt mye bedre til dette etter hvert. Ikke bare har vi etablert egne organer som spesielt og spesifikt skal følge opp veteranene, men vi har også fått til en gjennomgripende forståelse i alle avgjørende ledd om hvor viktig forberedelser og etterarbeide er for å forebygge og å unngå at veteranene får problemer etter endt tjeneste. Det er sikkert enda mer vi kan gjøre, og vi har kompetente mennesker som jobber med dette hver eneste dag. Mest av alt håper jeg at vi unngår flere slike tragiske saker, som vi dessverre har noen av, der Statens egne organer med skarpskodde advokater i spissen gjør alt de kan for å hindre at skadde soldater skal få sin rettmessige erstatning. Dagbladet hadde en artikkelserie om dette temaet for litt siden.
Mvh, Ole-A Fauske”
Selvmord blandt soldater tar mer liv enn krig
Ganske dyster lesning, dette her:
Jeg lurer på om det finnes statistikk på hvor mange norske soldater som har tatt sitt eget liv etter tjeneste. Jeg vet om et par som jeg tjenestegjorde sammens med. Kan tenke meg at det er store mørketall der…..
Drapet på sivilist i Afghanistan
Utdrag fra DB.no:
Men, men…. er ikke ansvarsfraskrivelse vanlig prosedyre? Trodde det, jeg!
“Tikkende Bomber”
Da jeg var i Libanon – husker ikke hvilken kontigent det var, fikk vi besøk av Forsvarets Sterssmestringsteam. De var sendt ned som en følge av et TV program som het “Tikkende Bomber”. Antakelig ville de forsikre seg om at alle som var til stedet under “forelesningen” var ved sine fulle fem. Som for å gjøre det ekstra “morsomt” hadde de på seg t-skjorter med teksten “Bomb Squad”.
Dette var det nærmeste man kom en profesjonell debrief under/etter tjenesten, ser man bort fra samlingen der et par hundre personer var samlet i en sal…. Forsvaret var redd for tikkende bomber, den gangen – fordi folket fikk for første gang vite at det faktisk kunne skje i Norge, at soldater kom hjem med psykiske lidelser. Så sluttet de å bry seg – frem til veteranorganisasjoner som Warfog og SIOPS begynnte å bråke. Da ble det plutselig fart på Forsvarsdepartementet og våre folkevalgte! Da skulle veteraner sikres bedre, både før under og etter tjeneste. Bedre seleksjoner, bedre opplæring, bedre ettervern. Og så var liksom det grei! Ot.prp. 67 ble fremlagt og vedtatt trådt i kraft fra 01.01.10. Så kommer nok politikerne til å klappe seg selv på skulderen en stund for så å glemme soldatene og veteranene. Helt til noen igjen går amok! I USA skjer dette ofte, gjerne med fatale følger slik det fikk for Anthony Marquez. Han klikket og drepte en narkolanger over 30 gram hasj. Marquez hadde ikke fått hjelp, tvert i mot spøkte hans sersjant da moren ytret bekymringer for sønnen. Nå må Anthony Marquez sone 30 år for drapet, et drap som muligens kunne vært unngått dersom han hadde fått bedre oppbacking etter tjeneste i Irak.
Er det slike episoder som dette som skal til før norges folkevalgte innrømmer ansvar og tar tak for å hjelpe de som får problemer? Eller vil Stortinget og Forsvaret fortsette å MOTARBEIDE veteranene, helt til én av oss har fått nok?
Ikke tro et eneste sekund at det ikke kommer til å skje i Norge. Det er store mørketall. Det sitter helt sikkert en veteran i området der du bor, skjelvende, medisinert enten på antidepresiva, alkohol eller narkotika – eller alle tre – og venter på å få hjelp, venter på å finne motet til å be om hjelp…. Gud bedre hvis han venter lenger enn 6 måneder etter tjeneste med å melde skade. Da er han ferdig! Da FRASKRIVER Norge seg ALT ansvar for denne mannen eller kvinnen.
Se også:
Statens smutthull!
Jeg har i det siste søkt på nettet etter undesøkelser om senskader blandt soldater. Det er en oppfatning om at senskader (PTSD) skal komme innen 6 måneder etter traumet. Det la retten stor vekt på i min sak – den jeg tapte – etter at dr. Lars Weisæth hadde sagt dette. Da jeg vet at dette ikke stemmer, har jeg lagt ned litt tid i å finne dokumentasjon som understøtter min sak. Så, da jeg googler rundt på nettet, kommer jeg over en nettside som heter “Heal my PTSD“. Jeg sender en mail og spør om de vet om noe som jeg kan bruke. Jeg får raskt svar med linker til artikler og undersøkelser. Jeg takker og leser det jeg har fått. Vel, et par uker etter dette – kommer en ny mail fra dem. De har funnet en artikkel som de mener vil være “krutt” for meg. Det er en artikkel på NavyTimes.com, der man bl.a. kan lese:
A new study shows that 106,726 Iraq and Afghanistan war veterans within the Veterans Affairs Department health care system have been diagnosed with mental health issues.
That’s 37 percent of the 289,328 veterans who have sought care. Of those, 62,979 — or 22 percent — have been diagnosed with post-traumatic stress disorder.
About 1.6 million troops have served in Iraq and Afghanistan.
The study notes that those numbers are far higher than a military study showing that only 12 percent of active-duty combat veterans received mental health diagnoses from the Military Health System.
That may be because PTSD can show up years after a person experiences a traumatic event.
Another possible reason, lead author Karen Seal wrote, is that “veterans seeking VA care may have less stigma- and career-related concerns than do active-duty military personnel about disclosing mental health problems, and VA clinicians may be more apt to record mental health diagnoses in the clinical record than are military health providers.”
Dette er altså noe som staten, NAV og Weisæth har valgt å ignorere. Hvorfor? Hvorfor tviholde på “6 måneder etter traumet”? Kan det være for å slippe raskere unna ansvaret for veteranene som kommer hjem? “Phu, der var 6 måndere gått! Da slipper vi å bekymre oss for å betale ham/henne noe”! De som tror at Norges regjering – de som sitter trygt og godt hjemme og bestemmer hvor soldatene skal reise, faktisk bryr seg om soldatene som kommer hjem, med mindre DE (regjeringer) har noe å vinne – tar feil! Veldig feil!
Spionerer på krigsheltene!
Hva skal man si om slikt? Er det noen som tror at “noe slikt som dette kunne ALDRI skjedd i Norge”? Jeg mistenker VELDIG at våre folkevalgte har satt folk til å følge med på hva som skjer rundt våre veteraner. Spesiellt nettforum for veteraner er “mat” for disse. Les denne posten.
Ny norsk soldat skadd i Afghanistan
De skriver videre at soldaten selv var sjåfør. Da er det bare å håpe at han ikke har fått varige skader, ellers så må han forberede seg på å sloss i retten, slik Staten har lagt opp til at alle skadde soldater må. Vi har begynnt å lære hvilken linje Den Norske Stat har tenkt å legge seg på når det kommer til å ta ansvar for sine egne!
Saken fortsetter
Etter å ha funnet flere feil i dommen jeg fikk ifm med yrkesskadeerstatning, har jeg nå skrevet et langt notat til min advokat og påpekt disse. Jeg vet ikke hva han kan gjøre, om der finnes en annen klageinstans enn Høyesterett, men uansett hva som må gjøres så skal jeg gjøre det! Står på!
Om en ukes tid skal jeg intervjues av Stavanger Aftenblad, som vil sette fokus ikke bare på min sak, men på de mange liknende sakene der veteraner blir nesten rettsløse! Lovverket tar ikke høyde for alle de sakene som nå er under opprulling. Man må huske at i mange saker er det nesten umulig å oppdrive bevis. I min sak er det store muligheter for at alle rapporter er destruert for lenge siden! Det var nemlig slik at da Norge trakk seg ut var der en delegasjon som skulle rydde opp i arkivene. Slik jeg har skjønt det ble mesteparten av disse destruert og aldri tatt med til Norge. Blir vanskelig da. Forsvarets arkivadministrasjon (FFA) kan sitte på noe og jeg har rettet en henvendelse dit. Så får vi se.