Seier og skuffelse

For dem av oss som sliter med angst og depresjoner, så består dagene ofte av små skuffelser og følelsen av ikke å strekke til. Jeg tror nok at mange av disse skuffelsene blir “blåst opp” som en følge av depresjonen, tror ikke du?

Mange utvikler “postkasse angst” og “telefon angst”. Det å skulle leve på trygd er ikke fett og regningene strømmer på, som vanlig. Til slutt blir det for mye og man slutter å åpne posten. Den går enten rett i søppla eller i en skuff. For min egen del gikk det det meste i en plastpose i lang tid. Etterhvert kom telefonene og “telefon angsten” var et faktum. Friske mennesker har store problemer med å skjønne dette. Kanskje ikke så rart, da det tross alt er uakseptabelt å unnlate å skulle gjøre opp for seg. Men dessverre er dette så alt for vanlig blandt deprimerte og angstsyke. Og så baller det på seg. Til slutt er det så ille at man har ingen mulighet å komme seg på beina. Vi hører om dem som nærmer seg millionen i inkassogjeld. Tragisk, er det. Og når så dette kommer på toppen av den opprinnelige sykdommen, ja da blir det rett og slett umulig å få kontroll uten hjelp.

For dem som sliter aller værst kan en gjeldsordning være løsningen. Det er ikke lett å få dette til, men det er verd å prøve. Da er det 5 år der man kun får penger til livsopphold. For de med lav inntekt tror jeg ikke forskjellen blir så alt for stor. Det blir ikke mye luksus eller flotte ferier, men du får iallefall ro i sjelen. Vel, jeg tror du får ro i sjelen. Jeg har selv ingen erfaring med slik gjeldsordning, men jeg vet godt hva det betyr å miste kontrollen.

Jeg har på toppen av min angst og mine depresjoner, diagnosen “subsyndromal PTSD”.  Jeg har også utviklet bipolar 2 som betyr at jeg stort sett er langt nede, men er par dager i ny og ne er jeg konge på haugen. Disse dagene er ingenting vanskelig. Jeg klarer å ta tak i det som jeg har ignorert så lenge. Selv om bare for en kort stund, gjør faktisk disse periodene godt! Folk som lenge har prøvd å få tak i meg, får plutselig en telefon fra meg – og de aller fleste setter stor pris på dette, viser forståelse og livet blir med ett bittelitt lysere. Vel, som jeg sa – disse periodene varer max 2 dager, så er det ned i kjelleren igjen. Men, jeg har iallefall hatt en liten seier, noe jeg kan leve på en stund, noe som gir motivasjon.

Da jeg skulle til lagmannsretten ifm. mitt krav om yrkesskadeerstatning fra NAV, måtte jeg til en spesiallist i psykiatri. Etter 7 år uten adekvat hjelp traff jeg dr. Bakke fra Arendal. En flott mann som hjalp meg med å systematisere livet mitt. Han var ikke min behandler, men det som ble gjort de to dagene jeg var der, var mer enn noen andre hadde klart på 7-8 år. Vel, poenget med å fortelle dette er dr. Bakkes anbefaling om å prøve Lamictal. Dette er egentlig en medisin mot epilepsi men har vist å ha god effekt på bipolare lidelser. På meg har den hatt en viss effekt. Kanskje ikke så mye som jeg hadde håp om , men dog. Jeg har færre turer helt ned i kjelleren og heller ikke disse voldsomme oppturene.  Denne stabiliteten har hjulpet meg med å ta tak i større grad enn tidligere – og enda bedre, jeg klarer oftere å følge opp!

De små seirene som jeg har hatt de siste månedene har totalt sett gitt utslag i en stor seier! Selv om jeg ennå ikke klarer helt å glede meg over den (takk, depresjonen) så har jeg vunnet og tatt et stort steg videre. Det som så lenge har vært en svart, trist masse som renner over sjelen min, er godt vannet ut. Snart kan jeg kanskje klare å ta tak i det som var det opprinnelige problemet. Kanskje klarer jeg å få kontroll over livet. For, det er jeg (og DU) som er kaptein i eget liv. Det er vi som MÅ styre så godt man kan. Av og til trenger man en los til å hjelpe (du verden så maritim jeg ble her), men slike er det også for friske mennesker av og til. Ta imot hjelpen. Husk, du har familie og venner som vil hjelpe deg, men de er redd for å stikke nesa si i dine saker, derfor må du be om hjelp.

Jeg vet ikke om det jeg har skrevet har hatt noen mening, men jeg håper da det. Jeg vil avslutte med å si at dersom DU har lyst til å spørre om noe eller kommentere det jeg har skrevet – bruk kommentarfeltet under. Selv om vi ikke kjenner hverandre så vil jeg gjerne prøve å hjelpe deg litt – gi deg litt mot. Tenk på Jokke sangen “gi meg litt mot, så jeg kan se dem inn i ævva å si: hei du, ingen kødder med meg”

Vel, kast loss Kaptein, så snakkes vi kanskje?

20.02.2010 | Categories: Psykiske Lidelser | Tags: Mot | Leave A Comment »