Slapp i sofaen

Det begynner å bli en stund siden jeg skrev noe her inne. Noe av mine lesere tror kanskje at jeg har trekt meg helt bort og lagt veteransaken på hylla. Neida, så langt der i fra. Det er vel helst det at jeg har presset meg selv til en lang pause. Det har egentlig gått veldig greit. Jeg stortrives i vår nye hjem her i Oltedal og jeg slapper mye mer av enn tidligere. Det har kanskje noe med “Mitt hjem, min borg” å gjøre?

Vel, tilbake til veteransaken. Jeg har altså på ingen måte lagt den bort. Rett over nyttår begynte jeg som LOS for SIOPS. En LOS er en person som har vært igjennom hele saksgangen med NAV og SPK. Losene vet hvor man må starte og hva man må passe på. For en skadd veteran er det på ingen måte like lett å orientere seg i denne papirmølla som man må igjennom, man har mer enn nok med seg selv. Vi Losene har altså god erfaring med saksgangen og har meldt oss frivillig til å hjelpe andre med dette. Les mer om Losene hos Siops.

Foruten at vi har et ønske om å hjelpe våre skadde kolleger, har vi også blitt kurset i dette arbeidet. Jeg skal i neste uke på kurs hos RVTS øst og lære mer om Forebygging av traumelidelser og selvmord. De av oss som har opplevd ett eller flere traumer, vet at jo tidligere dette har blitt tatt tak i, jo større sjanse for ikke ende som ufør. Dette temaet er jo svært, så jeg skal være veldig forsiktig med å utpeke meg selv som spesiallist men jeg ser absolutt frem til å lære mer om dette. Så er det dette med selvmord. Hvor mange av oss har ikke tenkt tanken “så deilig å kunne slippe mer”… Jeg vet jeg har tenkt den, mange ganger. Det er ikke godt når slike tanker kverner rundt i hodet og selvmord er heller ingen god løsning. Derfor blir det godt å lære hvordan man kan fange opp mennesker som tenker som dette, som ønsker å dø. Signalene. Og hvordan man kan hjelpe.

Allerede denne uken er det årsmøte i SIOPS. Det skal jeg også på og gleder meg til å treffe engasjerte mennesker. Regner med å stifte noen nye bekjentskaper også, så det blir hyggelig. PS! Er du veteran, frisk eller skadd, og ønsker å melde deg inn i SIOPS? Sjekk ut http://siops.no/medlemskap.html

Mens vi nå er i Oslo, skal jeg og kona, sammens med en kompis, dra å se Laleh holde konsert på lørdagskveld. Det gleder vi oss til alle sammen!

Fra Ine M. Eriksen Søreide (H) til forsvarsministeren
Stortinget vedtok høsten 2011 at Forsvarsdepartementet i 2012 kan etablere en todelt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner i perioden 1978–2009. Under gitte forutsetninger øker maksimal erstatning til 65G. Endringene i dagens ordning krever forskriftsendringer. Hva er status for arbeidet med forskriften, og når vil arbeidet være ferdigstilt og den nye ordningen kunne tre i kraft?

Det er godt noen på Stortinget holder rede på dette og taler vår sak.

http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Moteprogram/Sporretime/?meid=9272

Det tok sin tid, men endelig har vi flyttet inn i nytt hus. Jeg kan ikke starte med å beskrive hvor godt det er! Dagene før flytting var utrolig stressende. Ikke det at det var så tungt, men lite søvn og en konstant følelse av manglende kontroll gjorde at det var et veldig slit. Vel, nå er det gjort og vi er på plass.

Enn så lenge er det ganske kaotisk i huset. Ikke alt er på plass ennå. Det mangler taklamper i 2.etg. og absolutt ALT av esker står så godt som urørt i stua. Vi valgte å heller slappe av i julen, slik at vi fant roen og fikk ladet opp batteriene. Så blir det full fart i romjulen. Innimellom utpakking, skal vi kjøleskap og vaskemaskin jakt. Regner med Elkjøp stiller med noen gode romjulstilbud

I dag 1. juledag og i morgen skal jeg gjøre ingenting annet enn å høre på musikk, øve på bassen og se på de vakre fjellene som omgir oss. Det regner godt ute og mer regn er meldt, men det gjør ingenting: i min borg er jeg varm, tørr og trygg. Endelig!

Klippet fra SIOPS:

Stortinget vedtok tirsdag den nye erstatningsordningen på 65 G. Erstatningsordningen skal tre i kraft fra 01.01.12.

Vilkårene for å få erstatning vil være det samme kravet som etter forsvarspersonelloven § 12 b. Ap Tore Nortun utdype hvilke krav som skal skille i sitt debatt innlegg hvor han sa,

Dette innebærer at ”De alminnelige krav til årsakssammenheng gjelder. Det må være sannsynlighetsovervekt for at tjenesten i en internasjonal operasjon er årsak til den psykiske belastningsskaden.”

I forskriften som regulerer vilkårene for 35 G, er samme tekst og dermed lovforståelse tatt inn. Hvilket skulle bety at det ikke er noen forskjell på vilkårene for å få 35 G og 65 G.

Tore Nortun sa videre om hvordan nå ordningen med 35 G har vært praktisert ” I tillegg videreføres den opprinnelige kompensasjonsordningen med 35G ved 100 % uførhet med de lempeligere vilkår som skal gjelde der.”

Det er noe uklart for Siops hva som ligger i lempeligere vilkår og om dette har vært praktisert fra SPK sin side. Vi vil nå be SPK utdype sin forståelse av begrepet lempligere, og i hvilke type tilfeller dette har vært parktisert.

Oppsummert så er den rettslig situasjonen noe uklar, og vi oppforder alle om å kontakte sin advokat, evt. Siops.

Forsvarsministerens åpningstale fra Nasjonal Veterankonferanse kan leses i sin helhet her. I talen sier han bl.a. følgende:

Endelig håper jeg disse årlige veterankonferansene vil bli et sted for å kunne videreutvikle det gode samarbeidet med organisasjonene innenfor veteranområdet. Organisasjonene har sin naturlige plass i et slikt forum som et viktig bindeledd mellom ansatte og arbeidsgiver, mellom pårørende og oppdragsgiver.

Nå er det vel ikke Forsvarsministeren som har silt ut hvem som som regnes som en del av det gode selskap, men som jeg tidligere har skrevet ble bl.a. Krigsinvalideforbundet WARFOG ekskludert fra denne konferansen, noe du kan lese om her. Som jeg i ettertid har hørt ble heller ikke Pårørendegruppa for skadde FN og NATO-veteraner eller Telemark Bataljon Veteran Forening invitert. Jeg må si jeg er lite konfortabel med at enkelte holdes utenfor en slik viktig konferanse. Kan hende det passer dårlig på bilder med en svett og angstsyk person, hva vet jeg…

Den 29. og 30. november inviterer Forsvaret og Forsvarsdepartementet til veterankonferansen “Anerkjennelse og ivaretakelse“. Her er alle organisasjoner som arbeider med (og mot?) veteraner invitert til å delta. Med ett unntak: Krigsinvalideforbundet Warfog.

Hvorfor det, da? Etter hva jeg hører er det sagt på “bakrommet” til Forsvarets veterantjeneste (FVT) at Warfog ikke ble invitert fordi “de ikke klarer å oppføre seg”. Les: Warfog har medlemmer som kaller en spade for en spade og sier ifra når noe er galt.

Og Gudene skal vite at mye har vært galt i norsk veteranpolitikk opp gjennom årene. Det er ikke til å komme fra at det var organisasjoner som Warfog og Siops som fikk fart på veteranarbeidet, nettopp gjennom å være litt bråkete og si ifra. Forsvarsdepartementet og Staten hadde mange å på seg til å gjøre noe for Krigsseilerne og de andre veteranene helt fra 2. verdenskrig og frem, uten at så alt for mye ble gjort. Men, så var det en gjeng som begynte å ta til ordet. Media så skjevheten og ga oss plass i nyhetene. Dermed måtte noe gjøres på regjeringsnivå og en heller urettferdig kompensasjoneordning ble vedtatt fra 01.01. 2010. I korte trekk handler den om penger. 65G til de som ble skadd etter 01.01.2010, 35G til de som ble skadd mellom den dato og 1978 og ingenting til de som ble skadd før 1978. Helt ulogisk å dele opp i et A og B lag. Dette sa vi ifra om, og etter demonstrasjoner og nye mediaoppslag ble handlingsplanen “I tjeneste for Norge” til.

Denne handlingsplanen er et stort skritt i riktig retning, ingen tvil om det. Men alikevel er der mange skjevheter som ikke er rettet opp. Dette er hva organisasjoner som Siops og Warfog prøver å gjøre noe med. Og av og til må man rope høyt for å bli hørt. Det liker ikke alle politikerne. For alt handler om penger. Det koster å ta vare på soldatene også etter tjenesten, men moralen kommer nok i andre linje etter pengesekken.

Det er riktignok vedtatt at det åpnes for at også de som ble skadd før 01.01.2010 kan få 65G i erstatning. Hvordan dette vil fungere i praksis, det gjenstår å se over nyttår.

Men, så er jeg over på noe som gjør meg litt trist. Javisst, penger kan hjelpe oss å få et noenlunde verdig liv i form av mulighet til egen bolig. Men penger er ikke alt. Julen 2010 feiret jeg sammens med mange veteraner, krigsseilere og enker etter disse ved Forsvarets Veteransenter på Bæreia. En uforglemmelig jul. Dette var første gang noen tok meg i hånden og sa “Med anerkjennelse og respekt”. Det var under en seremoni hvor en ung løytnant delte ut FV mynt. Og det er det som alt i bunn og grunn handler om: følelsen av at det man har gjort betyr noe og at et videre ganske så rasert liv ikke var grunnløst. Der betyr penger ingenting!

Forsvaret har ikke så mange måter å vise anerkjennelse og respekt på. Medaljer og seremonier er stort sett hva som finnes. Og det er bra! Jeg synes det er fint å gjøre litt stas på dem som kommer hjem med parade og medaljeseremoni. Mange vil si at medaljer betyr ingenting og det er nok riktig, men for noen representerer de anerkjennelse og respekt.

En siste ting jeg vil ta med på tampen: noen prøver å spille friske og skadde veteraner ut mot hverandre. Det sies at skadde soldater tar for mye plass og at de friske veteranene vil distansere seg fra oss. Heldigvis har jeg ingen i min veterankrets som skyver meg unna bare fordi jeg sliter etter tjenesten, men jeg vet at det finnes de som opplever dette. Gutter og jenter: vi er alle veteraner. Vi har alle gjort den samme jobben. Noen av oss ble syke (enten fysisk eller psykisk) og måtte fortsette kampen her hjemme. Vi gjør det ikke bare for oss selv, vi gjør det også for dere som kan komme til å trenge hjelp etter tjeneste. Én for alle, alle for én gjelder også når uniform og våpen er levert inn. Der er et bånd mellom oss, alle som har vært “ute” kjenner dette båndet. Ikke la noen prøve å splitte oss. Javel, så bråker vi kanskje litt men vi gjør det også for dere som er ute nå eller skal reise ut. Fordi vi vet at mange av dere vil trenge oss.

La det være sagt: av og til er det godt å kjede seg. La kroppen få total ro uten egentlig behov for noe. Det eneste jeg gjør er å trykke på iPhonen og høre litt musikk. Jeg har installert WP-appen på telefonen og den er det altså jeg tester nå.

I helgen var Sivert Høyme gjest hos Thomas og Harald og fortalte bl.a. om gamlebandet sitt: Bacon Brothers. Harald ville finne video på youtube og spille, men fant ikke. Vel, det gjorde jeg. Fra 1993, Sivert Høyem og Bacon Brothers.

Bare å sette seg tibake

Svanene ved Tungenes

Tungenes Fyr og området rundt, er et sted jeg verdsetter høyt. Enten bare for å lufte seg litt eller for å la kroppen roe seg ned når det “river” som verst. Det er noe med lukten av saltvann og vinden som jeg liker veldig godt.

Det er ikke bare jeg som trives ved Tungenes. Et svanepar har holdt til der i et par år, og i år har de fått hele seks unger, som ser ut til å vokse og trives godt. Det er kanskje ikke så rart, da de vel må sies å være litt bortskjemt i matveien. De får nesten daglig (relativt) ferskt brød i tillegg til hva de måtte finne i vannet. Mange turgåere som kommer har også med seg en godbit. Begge de voksne spiser fra hånden. Den ene (hunnen, tror jeg) er veldig forsiktig når hun tar biten, mens den andre er litt mer glupsk og bryr seg ikke nevneverdig om han biter litt i fingeren.

Til orientering: svaner liker ikke nan brød Hadde med en liten restebit, men de luktet på det og det var det.