NAVs rådgivende leger
En interessant artikkel i Bergens Tidene.
Fastlegen Ole Terland mener NAV-systemet i mange tilfeller bidrar til å knekke folk i stedet for å hjelpe dem.
– Jeg har sett så mange eksempler på at mennesker i en utsatt livssituasjon føler seg overkjørt og tråkket på når de møter byråkratiet i NAV-apparatet. De opplever at de ikke blir trodd, og at deres problemer ikke blir tatt på alvor, sier Terland.
Han mener de rådgivende legene som NAV bruker, er proppen i systemet.
– Noen av dem synes å være opptatt av en ting, nemlig å unngå at folk får den trygden de rettmessig har krav på og at deres rettigheter blir ivaretatt. Det virker som de er mer interessert i å ta hensyn til arbeidsgivernes interesser enn til det enkelte menneske og deres problemer, sier Terland.
Han viser til at klare medisinske fakta underslås eller mistolkes i altfor mange tilfeller.
Les alt på bt.no. Ole Terland har også skrevet en kommentar i samme avis.
Arbeidsdepartementet har skrevet litt om “rådgivende leger” etter et program i NRK, “Brennpunkt“.
Hele bildet…
Jeg sitter å tenker på hvordan saksbehandlere kan ha en tendens til å henge seg opp i én enkel del av en sak og glemmer å se på hele bildet! Jeg skulle også gjerne sett et rundskriv i det offentlige, med setningene “det er lov å bruke sunt bondevett” elle “det er greit å ta ansvar, skjere igjennom og iverksette, dersom sunt bondevett er brukt og dette kan medvirke til en bedre hverdag for kunde/bruker”.
Men det er vel for mye å håpe på!
Veteraner takler ikke samfunnet
Vi kan i dag lese om danske veteraner som rømmer til skogs fordi de ikke takler samfunnet rundt dem. Etter at de kom fra krigen er kropp og sinn fortsatt i kampmodus og for å finne roen flykter de inn i skogen. Er det noen som tror dette ikke skjer i Norge? Tro om igjen! Jeg vet om veteraner som rett og slett ikke takler aktivitet rundt dem. Alle lyder er potensielle farer og må sjekkes. For å klare seg, rømmer de enten til skogs eller på fjellet. Gjerne i flere uker i strekk. For mange friske personer høres kanskje det deilig ut, men vi snakker om mennesker som gjør det for å klare å leve, ikke fordi de vil. Forestill deg hvordan det er å leve med dette? Personlig er jeg ikke “der”, men jeg er ikke spesiellt glad i ting som skjer utenfor her jeg bor, som jeg ikke har kontroll på. Når naboen klipper gresset, sitter jeg konstant å følger med. Kommer det en “plutselig” lyd, det være telefon, ringeklokke eller, som her i Randaberg, fyrverkeri i hytt og pine – da er det stor sjanse for at dagen er ødelagt.
Jeg har hørt om norske veteraner som har måtte bo i skogen. Dette var fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte, ikke hadde et sted å bo og rett os slett ble tvunget ut. – Nei, det tror jeg ikke noe på, sier du kanskje. Vel, prøv å forestille deg å skulle kontakte sosialetaten når hodet er et stort kaos, man er “redd” mennesker, føler seg sviktet og er i konstant alarmmodus. Terskelen forran døra til NAV er da voldsomt stor.
Ben Mustapha – nok et NAV offer!
Ben Mustapha er én av grunnene til at mange “skammer” seg for å si at de jobber i NAV. Makan til regelrytteri, ansvarsfraskrivelse og vegring for å slå igjennom, finner du ingen andre steder. Når jeg sier “skammer seg” er ikke dette tatt helt ut av lufta. Jeg har truffet og hørt om fler enn én som har lovprist at de fant en annen jobb enn hos NAV. Jeg har selv hatt endel med NAV å gjøre. Noe har vært bra, når noen har toret å skjære igjennom. Men, det meste har dessverre ikke vært fult så bra. Det kan du selv lese om i andre poster og få et bilde av. Saken Ben Mustapha er SKAMMELIG! Det har nettopp vært valg. Jeg stoler på at Arbeids og inkluderingsministeren leser artikkelen i Dagbladet og tar affære! Kanskje han etterpå tar seg tid til å lese emailen han har fått fra meg…….
Tidligere NAV saker: http://www.jdahl.no/helse/nav-igjen/
Dødelig depresjon
Det er vel ingen tvil om at depresjoner gjør et kraftig innhogg i livskvaliteten. Vi som sliter med dette, er ofte lite aktive i perioder og tyr gjerne til alkohol og tobakk for å lindre. For min egen del, så røyker jeg ikke og er veldig moderat med alkohol, men er lite aktiv. Men, det som bekymrer meg aller mest, er det som da må være ugunstig stress kontinuerlig. Følelsen av ikke å mestre, strekke til… udugelighetsfølelsen som kommer. En ny studie viser at depresjoner, milde til moderate, mer enn dobbler risikoen for å dø. Det er altså nesten like farlig å være deprimert som å røyke.
Så hva kan gjøres med dette? Ser jeg bort fra riktig medisinering som mange kan ha god effekt av, er aktivitet god medisin. Ikke bare fritidsaktiviteter, men det å ha noe fornuftig å gjøre også. Det være arbeid eller studier. Men, det er dessverre vanskelig for mennesker som sliter, med å få noe å gjøre. NAV er ofte lite flinke til å hjelpe. De har sine regler å forholde seg til og de er lite lystne til å gå utenom de med mindre brukeren selv krangler seg til noe, det er selvopplevd. Jeg måtte i fjor virkelig mase meg til studier, i stedet for det som for meg fortonte seg som bortkastet arbeidsutredning. Det har jeg gjort før. Men, de fleste syke orker ikke å krangle og mase. De tar til takke med hva det måtte være.
Jeg tok 1.avd. juss i 08/09. Det var kanskje det smarteste jeg har gjort på lenge. Selv om jeg ikke gikk inn i historien som en av UiOs toppstudenter, var det å få satt i gang hodet, viktig. Enda viktigere var det å ha noe fast å gjøre – og ikke minst var det viktig for selvfølelsen. Jeg gikk fra å være “sykemeldt” til “jusstudent”. Et bra hopp! Hva som blir min skjebne denne høsten, vet jeg ikke. Jeg skal i denne uken tilbake til NAV og har forberedt meg på å krangle igjen. Jeg ønsker enten å fortsette på juss eller å studere HMS gjennom Falck Nutec. Dette fordi jeg har veldig, veldig lyst til å jobbe med HMS. Jeg har jo også saken min mot NAV som utrolig nok ser ut til å gå til Høyesterett.
Det finnes også det som heter “Inkluderende arbeidsliv”. De fleste bedrifter er skeptiske til å ta inn personer som sliter med ett eller annet, men inkluderende bedrifter har sett hvilke ressurser som “ligger” ubrukt rudt omkring. Et eksempel på dette er Steinar J. Olsen og hans Stormberg. Olsen er levende engasjert i dette med psykisk helse ogjeg er glad for at det finnes slike mennesker! Vi trenger flere bedriftsledere som tar ansvar og som ser hva som skjuler seg i NAV-køen.
NAV – igjen!
Det er fantastisk hvordan NAV gang på gang klarer å ødelegge menneskers liv sånn helt uten videre! At det forekommer trygdesvindel, det vet man. Det er ofte skriverier om det. Men når jeg leser saken om Ivar H. Larsen og den behandlingen han fikk av NAV, ja da gremmes jeg! Med et stempel og et bang! tok NAV uføretrygden fra mannen som knakk nakken i en ulykke for noen år siden, visstnok fordi han fikk betaling for sitt virke i Norges Whiplash forbund. Det endte på gata for Larsen.
Ivar H. Larsen
Det er helt utrolig at NAV gang på gang kan gjøre slike ting UTEN at saksbehandlerne må stå til ansvar i ettertid. Slike grove feil burde jo få konsekvenser! Min erfaring, både egen erfaring og bekjentes erfaringer, er at saksbehandlerne ofte mangler relevant utdannelse. Slik jeg har forstått er det tilstrekkelig at man har en bachelor grad for å bli saksbehandler i NAV. Spiller ingen rolle hvilet fag graden gjelder. Og slike ufaglærte skal da sitte å bestemme over syke menneskers være eller ikke være. Det kan jo umulig skulle være slik?