(Dette innlegget vil antakelig bli redigert etterhvert som jeg husker nye detaljer)

Som jeg så vidt har vært inne på tidligere, så har jeg Post Traumatisk Stress Syndrom eller PTSS/PTSD. Dette er en konsekvens etter tjeneste i utlandet for Forsvaret, og Forsvaret og Statens Pensjonskasse har begge vært tydelige på at min skade er en konsekvens av tjeneste for Norge.

NAV, derimot. Ikke like tydelige eller enige.  La meg kjapt gå igjennom saken.

Kjapt min NAV-historie:

Tjeneste i UNIFIL i 1994 og 1997/98. Tjeneste i KFOR i 2000. Ansatt i Forsvaret som Grenader fra 1996 til 2002. Hadde flere episoder som både var truende, farlige og rett ut livsfarlige og i november 2001 sa det stopp. Da kollapset jeg på flyplassen i Brussel etter å ha vært på kurs ved NATO HQ. Full stopp! Sykemeldt fra 1. januar 2002. I stedet for å finne ut hvilken hjelp jeg faktisk trengte – for husk, jeg gikk fra å være en velfungerende soldat til et «nervevrak»- så valgte NAV den gode, gamle oppskriften: Attføring.

  1. Systemadministrator, IT
  2. Statsvitenskap
  3. Petroleumsteknologi
  4. Juss

Dette er hva NAV har sendt meg på i perioden 2003 til 2009.  Men å se på årsaken og prøve hjelpe ut fra det, nei det gikk ikke.

Det kommer etterhvert frem en sammenheng mellom tjeneste og plager. Drømmer om eksplosjoner, død og fordervelse burde kanskje tidligere vært en ledetråd. Uansett – i 2005 sender en advokat inn søknad om å få psykiske senskader godkjent som yrkesskade. Jeg får avslag og saken havner hos NAV Klage & Anke Nord og en ivrig saksbehandler der, som for øvrig nå har egen advokatpraksis i Tromsø hvor hun tar på seg oppdrag for klienter som plages med NAV. Jeg samtaler 2,5 timer med NAVs «sakkyndige» (en eldre psykolog/psykiaer med privat praksis på Fauske) som helt klart ikke er ute etter å finne årsak, men heller hvordan avvise saken. Så, i 2005/2006 gir den fremtidige advokaten i NAV Klage & anke avslag på søknaden og saken ender opp i lagmannsretten.  Nå begynner det bli interessant.

En psykologspesialist blir av retten utnevnt til å skrive erklæring. Han samtaler med meg 12 timer i løpet av en helg + på telefon. Han intervjuer tidligere sjefer og kolleger. I en 62 sider lang spesialisterklæring konkluderer han med «Klar årsakssammenheng«.

Advokaten som representerer staten regner nå med at staten backer unna. Tross alt er rettsoppnevnt, uavhengige sakkyndig svært klar i sin sak. Men Nei: advokaten fra Kluge advokatfirma får beskjed om at denne saken skal føres.

PTSD og yrkesskade
Staten ønsker å hindre PTSD rammede i å få godkjent yrkesskade

For å hindre at Veteraner fra internasjonale operasjoner får godkjent PTSD som yrkesskade, blir saken ført.

«Men, da hadde du kanskje ingen sak, da»? – tenker du kanskje. Vel:

  • rettsoppnevnt sakkyndig sier Klar årsakssammenheng.
  • Forsvarets psykiater sa den gang «årsakssammenheng». Nå sier samme psykiater «uomtvistelig årsakssammenheng». Denne psykiateren har hatt meg til samtale 6-7 ganger.
  • sjefen for Forsvarets stressmestringsteam sa «årsakssammenheng»
  • Psykolog ved Nordland psykiatriske sykehus sa «årsakssammenheng»
  • behandlende psykolog sa «årsakssammenheng»

Staten henter inn en kjent person innen krisepsykiatri. Denne personen er også kjent for å tale den sterke parts sak. Altså, han er gjerne vitnet stat og forsikringsselskap bruker når de vil vinne. Denne personen vitnet mot meg. Og jeg tapte i Gulating lagmannsrett i 2009.

Jeg konfronterte denne psykiateren i 2015 og spurte hvordan han kunne vitne mot meg uten noen gang ha snakket med meg? Jeg ba om at han undersøkte meg. Det ville han. Etter tre timer stilte han seg undrende til at han vitnet mot meg og ville prøve hjelpe min sak ved å sammen med Forsvaret lage en «case» på meg. Forsvaret på sin side hadde ikke behov for dette. Dengang Sjefspsykolog i Forsvaret, nå sjef for Forsvarets sanitet Jon Reichelt, sa til meg at Forsvaret har sagt sitt i min sak og dersom denne spesialisten som vitnet mot meg ønsket å lette sin samvittighet, fikk han gjøre det på egen hånd. Det gjorde han ikke, men trakk seg da Forsvaret ikke ville være med.

Dermed har saken som startet i 2005 gått sin gang frem og tilbake. Jeg har presentert nye momenter, nye vitner, nye bevis – men disse er ikke gode nok, mener NAV.  Saken har vært 3 eller 4 ganger i Trygderetten. I dag sendte jeg ny begjæring om gjenopptakelse av min sak til NAV Klageinstans. Så får vi se.

Det er et prinsipp som er låst hos NAV. Jeg har saksbehandlere i NAV som uoffisielt har sagt til meg at saken min er en skandale. Advokater har ristet på hodet av det hele og jeg har sågar fått høre fra noen som har arbeidet svært høyt i rettssystemet at «Gulating lagmannsrett, ja… Skulle det rotes til måtte det jo være der«.

Hvorfor har denne saken blitt slik den er? Vel, det startet i 2005 med kunnskapsløshet hos saksbehandlere i NAV og senere NAV Klage og anke Nord. Men senere, da Arbeids- og sosialdepartementet bestemte seg for å gå videre med saken i 2009, til tross for en overveldende spesialisterklæring i min favør, så var det utelukkende for å prøve begrense erstatningsmulighetene for skadde soldater. Det ser vi skjer nå.

Klassekampen hadde på slutten av 2017 og første del av 2018 en serie artikler om hvordan NAV og SPK begrenser erstatningsmulighetene, bl.a. ved å ta bort ankemuligheter.
Klassekampen: -> Advarer mot mørketall

Til slutt: vurderer du reise ut i internasjonale operasjoner? La det være frem til politikerne og byråkratene slutter bruke soldater som salderingsposter men tar ansvar og innser at krig koster.